Om før, under og etter VM i Chicago

Kofferten er pakket og om noen timer er jeg i Chicago hvor jeg skal løpe VM i maraton. Det viktigste jeg har med meg, er min suksess. Den veier ingen ting og kan ikke tas fra meg. Allerede før start har jeg vunnet, men lettkjøpt har ikke denne seieren vært!

Veien til Chicago har vært humpete. Men la meg begynne med å understreke at det jeg nå vil dele fra min personlige veistrekning i livet, hverken er spesielt eller interessant i seg selv. Men for all som tror det er slutt på moroa, vil mine erfaringer være et kontrasterende bakteppe. Jeg er ikke alene om å ha erfart å rope ut et eksistensielle ...

«Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid», står det i en bok jeg har et spesielt forhold til. Uansett preferanser, politisk eller religiøst, kan vi vel være enige om det. For dette stemmer jo med våre livserfaringer! Livet har ulike epoker som gir minner. Disse foreviges og samles i våre fotoalbum og...

- Du ække god vettu! Tilropet kom etter runde 17 av ca. 30, i en rundløype i området ved Drammensbadet og museumsparken. På en krakk i parken satt et eldre ektepar og koste seg søndag formiddag. Jeg var ute og løp en rolig langtur på 35 kilometer. På grunn av en urolig mage var det praktisk med traséen forbi Drammensbadet,...

Noen ganger kan vår oppakning være tung å bære, spesielt i ulendt terreng. Da jeg for noen år siden gikk turen fra Lindesnes til Nordkapp, fikk jeg tid til å kjenne på det. Uten ett eneste «Lars Monsen-gen» i kroppen, var det rett og slett tungt å gå den turen. I mine tyngste stunder tenkte jeg om meg...

På min vei mot Chicago Marathon 8. oktober må alt gjøres riktig. Rolige langturer og intervaller er nøye planlagt på intensitet og lengde. Jeg føler meg i rute, men er det mere å hente? Hva med min løpsteknikk?

Jeg kom meg ikke lengre enn fra huset og bort til første bussholdeplass, så måtte jeg stoppe. Min Garmin-klokke viste at jeg hadde løpt 890 meter. Nakken var da så vond at jeg ikke var i stand til å vri på hodet. Med to måneder igjen til VM i Chicago, var dette dårlig nytt.

Jeg er «over the peak» når det gjelder antall kjangser for å sette personlige rekorder. Men, mulighetsvinduet er ikke helt lukket, for jeg gjør faktisk ørsmå fremskritt. Dersom jeg skal bli i stand til å forbedre meg på maratondistansen, må alt gjøres riktig i mitt treningsarbeid. «Hummer og kanariøkter» er det definitivt slutt med. Nå lever jeg i...

Onsdag den 19. juli sto det dobbelt terskel på treningsplanen. Jeg vet hva min terskelfart og terskelpuls skal være og hadde en god plan. Morgenøkta startet presis kl. 07.00, og jeg var fast bestemt på å holde farta i 4 x 8 minutter med 90 sekunders hvile mellom hvert drag. Beina mine var gode og møre etter helgens Monsterøkt +...