Når alt stemmer 

En herlig brann

- Du ække god vettu! Tilropet kom etter runde 17 av ca. 30, i en rundløype i området ved Drammensbadet og museumsparken. På en krakk i parken satt et eldre ektepar og koste seg søndag formiddag. Jeg var ute og løp en rolig langtur på 35 kilometer. På grunn av en urolig mage var det praktisk med traséen forbi Drammensbadet, for i svømmehallen er det toalett. Før ekteparet i parken reiste seg for å gå, klappet de i hendene og gav meg tommel opp.

Det er hyggelig med gode tilbakemeldinger, for jeg brenner for idretten min. De siste 12 månedene har jeg «brent» av idrettsglede i alle de 5827,97 kilometerne jeg har løpt. På distansen har jeg brukt 504t:47m:54s. I tillegg til løpingen kommer alt av gåturer og styrketreninger.

Jeg kapitaliserer

Akkurat nå rister sikkert noen lesere på hodet, mens andre synes det er inspirerende at det går an for en godt voksen mann å bruke så mye tid på løping. Etter mange år som løper/supermosjonist, har mitt aktivitetsnivå gitt meg mye glede og en bedre helse. Løpingen har også gjort noe med hvordan jeg forstår meg selv. Jeg liker å bli assosiert med idrett, fysisk- og psykisk helse. Akkurat nå går det min vei. I en alder av 61 år har jeg aldri løpt raskere. Sesongen 2022 var vanvittig god og ble kronet med en 3. plass i Berlin Marathon i min aldersklasse. Det løpet bidro i til at jeg ble kvalifisert for veteran-VM i Chicago Marathon 8.oktober, og der har jeg tenkt å bite fra meg.

Oppkjøringen frem mot VM har vært meget god. Med kontinuitet og Sindre Buraas sitt treningsprogram, utvikler jeg meg uke for uke. Treningshverdagen er bærekraftig, og jeg høster frukter. Jeg gjør som Narve Gilje Nordås, jeg kapitaliserer - plukker ned fruktene, de henger lavt om dagen.

Regnestykket

Drammen Halvmaraton har vært et viktig delmål før VM. Jeg har gått høyt ut, og sagt at jeg trener for å løpe sub 2 timer og 50 minutter på maraton. Om det ikke skal være «science fiction», men bli en realitet, må jeg løpe fortere enn jeg noen gang har gjort på halvmaraton. På samme måte som et 10 kilometer-løp gir en pekepinn på hva jeg kan løpe en halvmaraton på, vil et halvmaratonløp si noe om hva jeg kan forvente som sluttid i en maraton. For min del har regnestykket sett slik ut til nå: Halvmaratontid x 2 + 4 min 30 sek = Maratontid. Denne formelen har slått til for meg hver gang. Derfor var jeg veldig spent før Drammen Halvmaraton 3. september.

Plan

Mine aller beste løp løpes med en negativ splitt. Det betyr at siste halvdel skal løpes litt raskere enn første del. For å få til et slikt løp, må jeg treffe på utgangshastighet. Med nummer på brystet og fullt trykk, er det lett og la seg rive med. Derfor brukte jeg litt tid på å skaffe meg en pacer som kunne holde jevn fart for meg. En pacer må da naturlig nok være vesentlig sterkere enn løperen som skal paces. Tommy Armani er sterkere enn de fleste. I 2022 klokket han inn på tiden 1t:09min:18sek, i samme løype som jeg skulle løpe den 3. september i Drammen. Jeg var derfor sikker på at han var sterk nok til å holde jevn fart. Vi ble enige om at vi skulle gå ut ett sted mellom 3:55 og 4:00 min/km. Dersom jeg følte meg som en «Ferrari» tidlig i løpet, skulle vi likevel holde oss til planen. I 2016 løp jeg Midnight Sun Marathon i Tromsø på tiden 1.23.10. Det har vært min bestenotering siden. Nå, syv år senere var målet mitt å sette ny personlig bestenotering. Forgjengeligheten setter sine spor i oss alle, og på papiret skal vi ikke bli sterkere og sterkere i godt voksen alder, men det har jeg blitt. Det store spørsmålet var; hvor mye sterkere og hvordan legge opp løpet. Er det ikke bare å dundre av gårde da, spurte en kollega meg. Det er det altså ikke, jeg må alltid ha en plan.

Arbeidsoppgaver

En halvmaraton består av 21095 meter og ingen av disse meterne er helt like. Selv om Drammen halvmaraton er så godt som padde flat, går det bittelitt opp og ned. Vi har også noen svinger og vendinger. Selv om løpsforholdene var helt perfekte, kjente jeg et lite drag i luften som ga en opplevelse av mot- og medvind. Langs løypa sto det publikum og det var drikkestasjoner. Det var altså mange inntrykk å prosessere. Tommy er en erfaren atlet som vet hvordan «bryte» traséen ned til ulike etapper med konkrete arbeidsoppgaver. La meg ta noen eksempler. Under brua ved Union var det viktig å la beina rulle godt ut, få med seg armbevegelsene og legge seg frempå slik at farten ikke bremses i den korte utforbakken. Oppover giret vi litt ned og kortet inn steglengden. På de få strekkene med minimal, men litt stigning, var det lurt å være bevisst på at det kunne kjennes litt tyngre. På det tyngre strekket måtte det mobiliseres for å holde frekvensen oppe. Men på tilbaketuren etter vending, kan det hentes fart når det tipper litt nedover. Da vi nærmet oss Drammenshallen handlet det om å ta inn og la seg prege av energien som ble formidlet av alle tilropene. I svingene forbi Drammenshallen, Strømsø senter og Elkjøp, jobbet jeg for å posisjonere meg og ikke løpe lengre enn nødvendig før vi vendte nedover Bjørnstjerne Bjørnsonsgate igjen. Hele veien var det alfa-omega å få luften helt ned i lungene. Det er fort gjort og bli kortpustet, og da vil det stoppe opp. Selv om løping heldig vis ikke er en stilidrett, er det viktig å løpe økonomisk. Det betyr for de alle fleste at skuldre skal være lave, armene skal pendle i lengderetningen, og hofta skal være høy og fremskutt. Blikket skal se fremover (ikke ned i asfalten) og brystkassa skal opp. Samlet sett var det mange arbeidsoppgaver som skulle løses i løpet av halvmaratonløpet.

Coaching

Utfordringen når kroppen blir sliten, er at hodet har en tendens til å «skru seg av». Når det skjer, glemmer jeg arbeidsoppgavene og synker sammen i kroppen. Derfor var det rein luksus å ha en pacer og motivator som Tommy Armani. Med sin sønn William i vogn foran seg, sørget han for at jeg ikke bare å holde riktig tempo, men han ga meg riktige arbeidsoppgaver og positive tilbakemeldinger. Tommy coachet meg på en slik måte at jeg glemte hvor fort det gikk. Han hjalp meg inn i flytsonen, slik at beina og hodet aldri koblet seg av.

Vi var nok et underlig skue der vi raste gjennom løypa. Bak atleten som småpratet med guttungen sin i vogna, kom den gamle mannen med tunnelsyn hakk i hel. Da jeg passerte mållinjen, sto det 1.22.33 på klokka og jeg hadde satt ny personlig rekord.

Fire uker til VM

De neste fire ukene handler det om å holde seg frisk, skadefri og bygge seg opp til en ny formtopp til den 8. oktober. Jobben begynte jeg på 5. september kl. 06.30. I hodet ser jeg suksessformelen for meg: Halvmaratontiden x 2 + 4 min 30 sek = Maratontid. Omsatt til dagens tall blir det; 1.22.33 x 2 + 4 min 30 sek = 2:49:36

På papiret og basert på tidligere erfaringer, skal det altså være mulig å løpe sub 2.50 om kort tid. Jeg håper det blir i VM i Chicago Marathon.

To be continued