I høyden med Cato

Høydeopphold for en ikke-olympier

Jeg er ingen olympier, men en over gjennomsnittet interessert maratonentusiast. I mange år har jeg spist, sovet og trent som en supermosjonist. Det er rett og slett ikke så mange flere «skruer» igjen å stramme på for å bli en raskere løper. Men hva med et høydeopphold – det har jeg aldri testet. Kanskje kan det ha en effekt, men hvordan skal en veteran argumentere for at det er legitimt?

«Husk å være fastende», sto det i kalenderen min. Jeg har aldri vært spesielt glad i doktorbesøk, men fra tid til annen må jeg inn til en «EU-kontroll». Som en godt voksen mann i sitt 62. år bør jeg ikke bli overasket om det dukker opp noe smårusk.Etter at blodprøvene hos fastlegen var analysert, viste det seg at blodprosenten lå i nedre del av normalområdet. Med kunnskap om at et høyere andel røde blodceller ofte korrelerer med bedre prestasjoner innen kondisjonsidretter, ble mitt oppfølgingsspørsmål til doktoren:

– Hvordan er det mulig å øke disse verdiene? 

– Spis variert og ta gjerne litt jerntilskudd dersom du trener mye, sa fastlegen. Da jeg kom hjem tastet jeg inn «hematokritverdier» i søkefeltet på nettleseren, og det viste seg at et høydeopphold kan få verdiene til å stige. Navn på toppidrettsutøvere og olympiere som benyttet seg av høydeopphold dukket også opp. De bodde i høyden fordi det ga dem en prestasjonseffekt i konkurranse. Yes, jeg fant mitt legitime argument!

Kanskje jeg rett og slett skulle dra til Iten eller Flaggstaff! For det kan jo teoretisk gi meg et sportslig løft. Jeg lukket øynene og så for meg hvordan de røde blodcellene multipliserte seg i høyden og at «turboen» slo inn i lavlandet.

Rynker i pannen, men hvordan skulle jeg få tid til å reise til USA eller Kenya, jeg har jo familie og en hundre prosent jobb? Det var rett og slett ikke mulig!

Etter litt surfing på nettet forsto jeg at det fantes andre muligheter. Selv om noen får rynker i pannen når det er snakk om bruk av høydetelt, så ble det lovlig i 2021. Etter å ha gått Norge på langs i 2019, er jeg godt kjent med det å bo i telt. Nå kunne jeg få høydeeffekten i et telt hjemme. Alt jeg behøver er å slå opp høydeteltet, rulle ut liggeunderlaget og samle timer i 2400 meters høyde. Kan det bli enklere?

Planen var klar, jeg måtte bare teste ut om et opphold i høydeteltet kan bidra til endringer i biokjemien og gi høyere fart i skoa. Kontakten ble opprettet med Timik, leverandør av medisinsk utstyr, Woodway 4Front-løpemøller og høydetelt. Noen uker senere sto høydeteltet ferdig montert i mitt treningsrom på Konnerud.Den 6. februar gikk jeg inn i teltet. I skrivende stund har jeg oppholdt meg på 2400 meters høyde 16 timer i døgnet, 28 dager på rad.

Objektive funn

Før jeg startet på mitt høydeopphold ble det tatt kartleggende blodprøver, og etter 25 døgn med høydeeksponering ble det tatt kontrollprøver. Nå skal både de objektive funnene og subjektive opplevelse dokumenteres og formidles til de som er interessert.

Spørsmål

Jeg har gledet meg til å skrive om høydeprosjektets ulike sider. For selv om høydehus nå er lovlig, er det mange som lurer, og det er spørsmål som skal besvares.

• Hvordan er det å sove i et høydetelt?
• Hva viser blodprøvene?
• Har oppholdet gitt noen prestasjonseffekt?

Dette gledet jeg meg til å få svar på. Litt dypere i det etiske jordsmonnet mitt dukket det opp flere spørsmål:

• Kan det forsvares å investere i et høydetelt for å løpe noen sekunder raskere?
• Kan et høydehus i et miljøperspektiv være et positivt bidrag for ikke å øke CO2-utslippene? Vi vet at stadig flere utøver ikke ønsker å være bekjent av det klimaavtrykk de setter ved å fly kloden rundt for å komme i høyden.
• Det sies at «løping er verdens enkleste idrett», men hvordan påvirker all teknologien idretten vår?
• Har karbonsko, høydehus, laktatmålere, smartklokker med mer gjort løping til en idrett for de godt bemidlede?
• Er vi på vei dit der de kapitalsterke også blir de som løper raskest?
• Hvor går grensene for det vi må beskrive som manipulerende og prestasjonsfremmende?
• Finnes det i det hele tatt noen etiske grenser for bruk av utstyr og teknologi?

Her er det altså mye å ta tak i. Fra mitt faglige og sportslige ståsted vil jeg beskrive både oppturer og nedturer. Jeg ønsker å være en nyansert røst inn i løpsmiljøet, selv om det jeg kommer frem til kan ramme min egen satsning. Men la meg begynne å svare på de tre første spørsmålene:

Hvordan var det å sove i teltet?

Etter å ha gått fra Lindesnes til Nordkapp i en periode på fire måneder, har jeg god erfaring med å sove i telt. Men, jeg overnattet aldri på noen 2400-meterstopper, så noe annerledes ble det denne gangen.

Et høydetelt er i grunnen som et romslig fjelltelt. Det er en duk og en ramme som duken tres over. Inne i teltet er det også ganske så likt. Det er litt klamt, og etter en tid føles sengetøyet litt fuktig. Utenfor høydeteltet står det en maskin som sørger for den rette O2-blandingen.

På 2400 meter er luften tynnere og det atmosfæriske trykket lavere enn ved havoverflaten. Inne i teltet er trykket som i lavlandet, men O2-blandingen er som på 2400 meters høyde. Fra maskinen utenfor teltet går det en plastslange som tilfører høydeteltet riktig O2-blanding. Inne i teltet er det en elektronisk føler som konstant måler kvaliteten på blandingen. Den vil også si fra med en alarm dersom CO2-blandingen blir forhøyet.
I maskinen utenfor teltet er det en kompressor som ved jevne mellomrom starter opp og pumper luftblandingen inn i teltet. Den durer litt, men for meg var det ikke sjenerende. Jeg fikk litt den «snekkebåt-følelsen» jeg husker fra somrene på Tjøme. Kompressoren gir også fra seg litt varme, men fordi jeg ligger i et stort rom med skyvedøren litt på gløtt, var nettene akkurat så kjølige at det var godt med dundyne. Jeg sov rett og slett som en unge i høydeteltet.

Hva viste blodprøvene?

Før jeg startet høydeoppholdet ble det tatt orienterende blodprøver som baseline. Dette inkluderte utvidet hematologisk status, betennelses/infeksjonsmarkører, blodsukker, stoffskiftet, vitaminlager, lever/galleprøver, salter/mineraler, nyrefunksjon og utvidet jernstatus. Alle prøvene lå ved baseline innenfor normalområdet, og det kunne ikke ses tegn til mangeltilstander.

Etter 25 døgns høydeeksponering i teltet ble det tatt kontrollprøver. Tabellen nedenfor viser relevante hematologiske verdier og jernstatus fra baseline og på dag 26:

Oppsummert viser prøvene så langt ingen signifikante endringer. Konsentrasjonen av røde blodceller (B-erytrocytter), gjennomsnittsinnholdet av hemoglobin i de røde blodcellene (MCH) og hematokritverdien (B-EVF) ligger på samme nivå som før oppstart.

Det er gjennomført mange studier på høydetrening. Ifølge oversiktsartikler ser det ut til at de som oppholder seg lengre tid i høyden, er de som opplever de største biokjemiske endringene. Det er også viktig å påpeke at det er store individuelle forskjeller i hvordan man responderer på høydeeksponering, og at en økning av andelen røde blodceller ikke er ensbetydende med bedret prestasjonsevne (ref. 1).

Noen prestasjonseffekt?

Mitt prosjekt var designet etter en «Live high/train low-modell». Det betyr at jeg sover i høyden, men trener i lavlandet. Før jeg gikk inn i teltet løp jeg standardiserte økter på min Woodway 4Front løpemølle. De samme øktene løp jeg flere ganger under mitt høydeopphold på den samme løpemøllen som står utenfor teltet i treningsrommet mitt. På de fleste løpeøktene registrerte jeg at inngangspulsen var noe høyere enn vanlig. Det er trolig fordi det å sove i høyden påfører kroppen et stress som jeg dro med meg inn i løpeøktene. Jeg har derfor vært veldig påpasselig på å løpe i riktig sone.

Når det soves i høyden og trenes i lavlandet, er det enklere å opprettholde skikkelige kvalitet på øktene fra dag 1. Dersom jeg også hadde trent i høyden, måtte jeg ha tatt ned intensiteten og totalvolumet på treningen betraktelig, i alle fall den første uka. Mitt treningsutbytte har derfor vært godt i alle de ukene jeg har sovet i høyden. Jeg har holdt meg sykdoms- og skadefri og har klart å holde kontinuitet i treningsarbeidet.

Det jeg med sikkerhet kan si, er at jeg har hatt et formløft. Laktatverdiene har sunket på gitte hastigheter, og terskelfarten min har med det blitt bedre. Min opplevelse er også at pulsen responderer raskere. Jeg kommer høyere i puls uten at det kjennes så hardt ut, og den synker raskt i pausene. Med kunnskap om at eksponering for høyde over tid bidrar til å øke andelen av røde blodceller, så blir det spennende å se om dette er effekter som vil inntreffe fremover, og om dette igjen vil gi et ytterligere prestasjonsløft.

Den første muligheten for å teste formen i løp, blir i 10 km i Drammen 7. april og Boston Marathon 15. april. Planen er å gå ut av høydeteltet slik at jeg konkurrerer på dag 12 i Drammen.

To be continued!

Referanser

1. https://nih.brage.unit.no/nih-xmlui/bitstream/handle/11250/171492/Vikmoen%2C%20Olav%20v2010.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Intro

Jeg vil tro de som følger meg på sosiale medier forstår at jeg er over snittet interessert i ulike sider ved idretten min som er løping generelt, og maraton spesielt. 

Det er lenge siden jeg forsto at forgjengelighetens krefter har begynt å sette spor. Etter at fastlegen min fortalt at jeg hadde blod/hematokritverdier i nedre del av normalområdet, spurte jeg om hvordan øke verdiene. Litteraturen viser jo at et forhøyet hematokritnivå ofte korrelerer med bedre prestasjoner. 

Et opphold i høyden kom da opp i samtalen. Men med fast jobb i 100%, familie og diverse, er det uaktuelt å reise til Kenya eller Flaggstaff for å komme i rett høyde. Jeg må derfor ta høyden hjem til meg. Timik, leverandør av høydeteltet Box Altitude, har nå installert et slikt system hjemme i treningsbua på Konnerud. I en nydelig seng fra Walter Kristiansen AS, vil jeg i alle fall sove mykt om natten. Planen er nå at jeg skal se om høydeoppholdet kan ha noen innvirkning på hematokritnivået og prestasjonene i skoa.

På mitt første opphold i februar, skal jeg sove i høyden. På mitt andre opphold i mars, er tanken at jeg både skal sove og trene i høyden. Alt av løpeøkter skal gjøres på min Woodway 4Font.

I tillegg til de objektive funnene i blodet, skal min subjektive opplevelse dokumenteres og formidles. Hvordan blir søvnkvaliteten i høyden, hva skjer med treningen, arbeidshverdagen, familierytmen, og ikke minst, vil jeg løpe fortere? Dette skal måles på min Woodway 4Font og senere i løp.

Jeg ser frem til både å erfare, reflektere og skrive om prosjektets ulike sider. Selv om høydehus nå er lovlig (med noen forpliktelser), er det mange spørsmål som bør besvares.

• Kan det forsvares å investere tid og penger for å løpe noen sekunder raskere?
• Et høydeopphold i Kenya, Sør-Afrika, Flagstaff eller i Europa setter som vi vet et klimaavtrykk. Stadig flere utøver ønsker ikke å være bekjent av dette. Vil et høydehus i et miljøperspektiv være et positivt bidrag for ikke å øke CO2 utslippene?
• «Løping er verdens enkleste idretten» sies det. Men hva gjør all teknologien med idretten vår?
• Er karbonsko, høydehus og alt som måles og veises med på at løping blir en klasseskilleidrett?
• Er vi på vei dit der de ressurssterke løper raskes?
• Hvor går grensene for det vi må beskrive som manipulering og prestasjonsfremmende?
• Finnes det i det hele tatt noen etiske grenser for utstyr og teknologi, og i tilfelle hvordan identifisere disse grensene?

Fra mitt faglige og sportslige ståsted ønsker jeg å beskrive akkurat det jeg opplever, dvs. både oppturer og nedturer. Samtidig ønsker jeg å være både en nyansert og kritisk røst inn i løpsmiljøet. Jeg vil våge å mene noe som også kan ramme meg selv og min egen satsning.

To be continued!