Jeg har suksess i kofferten!
Kofferten er pakket og om noen timer er jeg i Chicago hvor jeg skal løpe VM i maraton. Det viktigste jeg har med meg, er min suksess. Den veier ingen ting og kan ikke tas fra meg. Allerede før start har jeg vunnet, men lettkjøpt har ikke denne seieren vært!
Om å lykkes
På en ganske alminnelig lørdag ringte det i mobiltelefonen. I den andre enden var det en stemme som sa; - God dag, det er fra Norsk Tipping, du har vunnet 100 millioner i Lotto. Alle de 7 tallene i Lotto-rekken var riktige, og livet ble aldri mer det samme. Plutselig var landstedet, sportsbilen og mye annet en realitet. Det er selvfølgelig noen som opplever at flaksen slår inn 100%, men den sikreste veien for å lykkes i livet, er hardt arbeid over tid.
Dersom hus, hytte, bil eller båt er din drøm, så bør du brette opp ermene å jobbe for det. Da er kjangsen for at du får det til stor. Det samme prinsippet gjelder for alle andre områder i livet. Hardt arbeid over tid er en sikker vinner i livsløpet. Den «formelen» har en iboende lovmessighet. Et bærekraftig livsløp næres ikke av tilfeldig flaks, men gode valg og hardt arbeid. Om livet ikke skal bli et ødeleggende kaos, må vi respektere denne lovmessighet.
Om stjernehimmelen
Da jeg jobbet i Vadsø, løp jeg ofte innover på fjellet til byens vannverks dam. Om vinteren var det en nydelig tur som tok meg vekk fra bebyggelse og gatelys. Rundt meg der inne på fjellet var det bekmørkt. Omkranset av mørket kunne jeg ligge på ryggen i den kalde snøen å la meg fasinere av stjerner og nordlys på himmelhvelvningen. Alt over meg var et ordnet hele som fungerte sammen i et spektakulært og vakkert skue. Slik kunne det også vært i livene våre om vi bare hadde forstått at alt henger sammen med alt.
Om kjøreregler
Når vi respekterer kjørereglene i trafikken går det bra, og vi kommer trygt frem og tilbake fra jobb. Våre barn og barnebarn kan leke trygt i gaten, og vi kan lufte hunden om kvelden uten å være engstelig for å få noe i hodet. Så lenge vi respekterer tilværelsen regler, kan vi ha tillitt til livsløpet. På et tidspunkt i livet var jeg en nedkjørt og overvektig mann i 30-årne. Jeg hadde ignorert de «røde lysene» og dyttet i meg så mye dritt over så mange år at jeg hadde blitt ble syk av det. Kroppens fantastiske samspill hadde blitt sabotert over tid, og ført til kaos i blod og senefester. Midt i det som kunne vært den beste tiden, sluknet den ene stjernen etter den andre, og et mørke var i ferd med å sluke meg.
Om mirakelkuren
Jeg forsto at noe måtte gjøres og begynte å lete etter mirakelkuren. I ukeblader og på folkemunne florerte det av suksessoppskrifter. Jeg forøkte den ene etter den andre, men ble møkk lei etter noen måneder. Ananaskuren, karbohydratfri kost, periodisk faste og mye mer, bidro til at baderomsvekta fra tid til annen bevegde seg riktig vei, men det var det. Mirakelkurene gjorde ingen ting med min livsinnstilling. Etter noen måneder var jeg tilbake i den samme tralten. Kurene fungerte på samme måte som en Lottokupong.
Noen ganger kan det bli uttelling på noen få kroner. Men først og fremst er «tippingen» en fantasi om suksess uten hardt arbeid.
Om sannhetens ord
Helsevesenet hadde gitt meg kolesterolsenkende og syrestabiliserende medisiner i flere år. Jeg hadde til og med fått to kneoperasjoner fordi belastningen hadde vært for stor. Velferds Norge hadde gitt meg all den hjelp jeg ba om, men likevel var jeg syk.
Det var først da jeg ble konfrontert med sannheten om min situasjon, lyset gikk opp for meg. – Du er for feit Cato, sa klinikeren i hvit frakk til meg. Ja, det var jeg. Jeg var for feit fordi jeg spiste og drakk for mye og bevegde meg for lite. Alt henger sammen med alt, det kom jeg ikke utenom. Der og da bestemte jeg meg for å få hjelp til å styre inntaket av unødvendig mat og drikke.
Om hjelpen
Av flinke folk fikk jeg hjelp til å se hvordan alt i livet mitt hang sammen. Arbeid, hvile, aktivitet, relasjoner, renter og avdrag, sorg og glede, er dyrebare livs fasetter som hører til i et hele i livsløpet. Plutselig forsto jeg at for mye mat og drikke var et symptom på ubalanse. Steg for steg justerte jeg det ene området etter det andre slik at totalen ble bærekraftig. Sakte, men sikkert kom livet i balanse, og stjernene på min himmelhvelving begynte å lyse igjen.
Nå, over 20 år senere har jeg aldri hatt det bedre med meg selv og de rundt meg. Den kunnskap som har fått meg hit, er jeg forpliktet til å dele. Jeg er 100% sikker på at suksessoppskriften funker, også som forberedelser til VM i Chicago Marathon.
To be continued